Bachelor i ingeniørfag, Elkraftsystemer - kull 2015

Studieprogramkode
225017
Studiets navn
Bachelor i ingeniørfag, Elkraftsystemer - kull 2015
Kull
2015
Heltid/deltid
Heltid/Full time
Studiets lengde
6 semester
Omfang (studiepoeng)
180
Studiets nivå
Lavere grad/first degree
Formell grad
Bachelor i ingeniørfag, Elkraftsystemer
Opptakskrav
HING

Innledning

Med grunnlag i næringslivets behov tilbyr høgskolen et nytt studieprogram i Elkraftsystemer. Studiet i elkraftsystemer er bygd opp på samme grunnlag som automasjonsstudiet, men studiet gir i tillegg fordypning spesielt rettet mot elektrobransjen. Dette kjennetegnes ved emner på områdene elektriske maskiner, kraftelektronikk og elektriske kraftsystemer. I tillegg vil studiet ha valgbare emner fra fagområdene høyspenninganlegg, skipselektriske anlegg og elektrodokumentasjon.

Etter fullført utdanning er du kvalifisert til å jobbe med alle typer energiproduksjon. Du blir i stand til å prosjektere elektriske anlegg, du kan jobbe som konsulent og elektroentreprenør og kan føre tilsyn med elektriske anlegg. Arbeid offshore er like aktuelt som arbeid på land. Elektrostudiet gir en utdanning som dekker næringslivets behov for elektrorelatert kompetanse, rettet både mot energileverandører og mot installasjonsbransjen.

Opptak

For nærmere opplysninger om opptakskrav og rangering på studier ved Høgskolen i Ålesund vises det til http://www.hials.no

Studiets hensikt og overordnede mål

Studiet vil ha fokus på miljøvennlig energiproduksjon og gi en bred oversikt over utviklingen på energiområdet. Elektrisk energi er helt avgjørende for at et moderne samfunn skal fungere, og det blir stadig større fokus på fornybar energi. I moderne skipsbygging blir det meste av utstyret drevet med elektrisk energi, fra framdriftsmaskineri til kraner, vinsjer og alle slags motorer. En bachelorgrad i elkraftsystemer gir spennende jobbmuligheter i en bransje som har stort behov for kompetanse.

Studiet har et omfattande samarbeid med relevant arbeidsliv både ved utvikling og drift av studiet. Som student vil du kunne få reell praksis ved å ta bacheloroppgaven i samarbeid med næringslivet, gjennom gjesteforelesninger, og 10 studiepoeng praksis som valgemne.

Studiets innhold og oppbygging

Studiet følger Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning og forskrift om ny rammeplan for ingeniørutdanning, merknader til forskriften fastsatt av Kunnskapsdepartementet 03.02.2011.

Normert studietid er 3 år (180 studiepoeng) og hvert år er delt i to semester á 30 studiepoeng.

I første studieår ligger grunnleggende emner i matematikk, fysikk og kjemi, elektronikk, mikrokontrollere og introduksjon til ingeniørfaget. I tilleggg kommer innføringsemnet Grunnlag i elektrisk energiforsyning.

I det andre studieåret er det fokus på emner som kjennetegner fagområdet, slik som måleteknikk, industrielle styringer, reguleringsteknikk, elektriske maskiner og kraftelektronikk og elektriske kraftsystemer. I tillegg er det supplerende emner i matematikk og statistikk.

I tredje studieår er det systemorienterte fag der teknologien settes inn i en organisatorisk ramme. Femte semester er reservert for valgfrie emner. Dette skal gi en spesialisering/fordypning i studiet. Studentene kan også velge et 10 studiepoeng tilrettelagt praksisprosjekt i ei bedrift. Det blir lagt til rette for at 5. semester alternativt skal kunne gjennomføres ved en annen høgskole/universitet. I 6. semester avsluttes studiet med en bacheloroppgave på 20 studiepoeng. Ofte blir bacheloroppgaven utført i samarbeid med lokalt næringsliv.

Arbeids- og undervisningsform

Studiet legger opp til en selvstendig arbeidsform med laboratorieoppgaver og øvinger. Det vil gjennom studiet bli gitt større oppgaver/prosjekt som skal løses i grupper. Det blir også lagt til rette for at studentene skal kunne utvikle individuelle ferdigheiter, spesielt gjennom de valgfrie emnene.

Undervisningsformene veksler mellom forelesninger, tilrettelagte øvinger og prosjektoppgaver. Laboratoriearbeid er en viktig støtte for undervisningen i de tekniske emnene. Undervisningsformen for det enkelte emne finnes i emnebeskrivelsen. Datateknisk programvare inngår som en naturlig del av de fleste emnene i studiet.

Studiet har kvalitetssikring på flere nivå. Utvalgte emner vil ha midtsemesterevaluering med justering av undervisningen etter samråd med studentene. I en årlig studieevaluering går lærere og avgangsstudentene gjennom hele studiet. Studiets relevans vurderes fra tilbakemeldinger på bacheloroppgaver og praksisprosjekt som er utført i samarbeid med industrien.
Studiet er forskningsbasert ved at foreleserne deltar i forsknings- og utviklingsoppdrag, og at også studentene til en viss grad blir involvert i slike oppgaver. Denne kvalitetssikringen ivaretar studiets og emnenes relevans og metodegrunnlag.

Læringsutbytte - Kunnskap

  • Kandidaten har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning i elektrofaget.
  • Kandidaten har kunnskap om elektriske og magnetiske felt, bred kunnskap om elektriske komponenter og kretser.
  • Kandidaten har grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap - herunder elektromagnetisme - og relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan integreres i elektrofaglig problemløsning.
  • Kandidaten har kunnskap om teknologiens historie og utvikling med vekt på elektroteknologi, ingeniørens rolle i samfunnet og konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi.
  • Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor eget fagområde, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor elektrofaget.
  • Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljø og praksis.
  • Kandidaten har grunnleggende kunnskap om instrumentering og styresystemer, i tillegg til elektriske maskiner og anlegg. Kandidaten har kunnskap om elektrodokumentasjon.

Læringsutbytte - Ferdigheter

  • Kandidaten kan bruke kunnskap og relevante resultat fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor elektrofaget og begrunne sine valg.
  • Kandidaten har ingeniørfaglig digital kompetanse, kan arbeide i relevante laboratorier og behersker målemetoder, feilsøkingsmetodikk, bruk av relevante instrumenter og programvare, som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid.
  • Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre ingeniørfaglige prosjekt, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperiment både selvstendig og i team.
  • Kandidaten kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling.
  • Kandidaten kan bidra til nytenking, innovasjon og entreprenørskap gjennom å delta i utvikling, kvalitetssikring og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkt, system og løsninger.
  • Kandidaten kan planlegge, implementere og dokumentere elektriske system og anlegg. Kandidaten behersker konstruksjon og instrumentering av reguleringstekniske sløyfer.

Læringsutbytte - Generell kompetanse

  • Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkt og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.
  • Kandidaten kan formidle elektrofaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre elektroteknologiens betydning og konsekvenser.
  • Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse egen faglig utøvelse til en aktuell arbeidssituasjon.
  • Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.
  • Kandidaten har generell prosess- og teknologiforståelse og kan se muligheter og bidra til ny bruk av elektrofaget.

Tekniske forutsetninger

Det forutsettes at studentene har tilgang til bærbar datamaskin, fordi dette er et nødvendig arbeidsverktøy.

Studiet baserer seg på at ingeniørstudentene får praktisk opplæring i aktuelt ingeniørarbeid. Studiet disponerer derfor moderne laboratoriefasiliteter for best mulig å kunne dekke studiets behov.

Internasjonalisering

Studiet har gode forbindelser til flere universitet/høgskolar, både i Norge og internasjonalt. Det vil bli lagt til rette for at studentene våre skal kunne følge femte semester ved et av disse universitetene/høgskolene med enklest mulig overgang og faglig tilpasning.

Godkjent

01.04.2012

Godkjent av

Webjørn Rekdalsbakken MSc, Programansvarlig for Elektro

Rammeplan

Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning og forskrift om ny rammeplan for ingeniørutdanning av 3. februar 2011

Revidert av

Webjørn Rekdalsbakken MSc, Programansvarlig for Elektro

Y-veien

Studenter som følger y-veien (yrkesfaglig vei til Bachelor i ingeniørfag) gjennomfører emnene i nedenforstående (øverste) matrise som tillegg.
Matematikk Y1 og Matematikk Y2 gjennomføres i løpet av sommeren før studiestart, Fysikk i høstsemesteret første studieår og Norsk prosjekt i vårsemesteret første studieår.

Emnematrise for Y-veien

Omfang pr. semester
Emnekode Emnets navn Omfang O/V S1(H) S2(V)
YV100612 Matematikk Y 20,00 O 20
YV100312 Fysikk 5,00 O 5
YV100715 Kommunikasjon og norsk 5,00 O 5
Sum 25 5

TRES

Studenter som følger TRES (tresemetsterordning til Bachelor i ingeniørfag) gjennomfører emnene i nedenforstående (øverste) matrise som tillegg (ikke studiepoenggivende emner).
Matematikk 1 og Matematikk 2 gjennomføres i løpet av sommeren før studiestart, Fysikk i høstsemesteret første studieår.

Emnematrise TRES

Omfang pr. semester
Emnekode Emnets navn Omfang O/V S1(H) S2(V)
TRES0312 Fysikk 0,00 O
TRES0412 Matematikk 0,00 O
Sum 0 0

Studieløp for alle søkergrupper

For søkere med bakgrunn i forkurs eller almennfag gjelder nedenforstående studieløp (3 år).
Studieløpet er også fortsettelsen for søkere til y-vei eller TRES.
For y-vei gjelder følgende: Matematikk Y1 og Matematikk Y2 må være bestått for å kunne fortsette studiet.
For TRES gjelder følgende: Matematikk 1 og Matematikk 2 må være bestått for å kunne fortsette studiet.

1.år. Elkraftsystemer

Omfang pr. semester
Emnekode Emnets navn Omfang O/V S1(H) S2(V)
IF100614 Introduksjon til ingeniørfaget 10,00 O 10
IE100212 Mikrokontrollere 10,00 O 10
IR102512 Matematikk 1 10,00 O 10
IE100112 Elektronikk 10,00 O 10
IR102412 Fysikk og kjemi 10,00 O 10
IE100315 Grunnlag i elektrisk energiforsyning 10,00 O 10
Sum 30 30

2.år. Elkraftsystemer

Omfang pr. semester
Emnekode Emnets navn Omfang O/V S1(H) S2(V)
IR201612 Matematikk 2A 10,00 O 10
IE203512 Industrielle styresystemer 10,00 O 10
IE203814 Elektriske maskiner og kraftelektronikk 10,00 O 10
IE203312 Måleteknikk med statistikk 10,00 O 10
IE203612 Reguleringsteknikk 10,00 O 10
IE203915 Elektriske kraftsystemer 10,00 O 10
Sum 30 30

3.år. Elkraftsystemer

Omfang pr. semester
Emnekode Emnets navn Omfang O/V S1(H) S2(V)
Emnegruppe Elektro
IE303914 Høgspenningsanlegg 10,00 V 10
IE304114 Skipselektriske anlegg 10,00 V 10
Andre valgbare emner
IE303412 Kybernetikk 10,00 V 10
IP304812 Innføring i Mekatronikk 10,00 V 10
IP304912 Entreprenørskap og innovasjon 10,00 V 10
IR301312 Matematikk 3 10,00 V 10
IB303712 Studiepoenggivende praksis 10,00 V 10
6. semester, obligatoriske emner
IE303612 Bacheloroppgave 20,00 O 20
IF300114 Ingeniørfaglig systemteknikk og systemutvikling 10,00 O 10
Sum 30 30

Valgfag Elkraftsystemer.

I femte semester skal studenten velge emner på tilsammen 30 studiepoeng. Av disse må minimum 20 studiepoeng velges fra emnegruppe Elektro.