Bachelor i ingeniørfag, Elkraftsystemer - kull 2014

Studiets navn
Bachelor i ingeniørfag, Elkraftsystemer - kull 2014
Kull
2014
Heltid/deltid
Heltid/Full time
Studiets lengde
6 semester
Omfang (studiepoeng)
180
Studiets nivå
Lavere grad/first degree
Formell grad
Bachelor i ingeniørfag, Elkraftsystemer
Opptakskrav
HING

Innledning

Med grunnlag i næringslivet sitt behov tilbyr høgskolen eit nytt studieprogram i Elkraftsystemer som delvis overlappar studiet i Automatiseringsteknikk. Studiet i elkraftsystemer er bygd opp på same grunnlag som automasjonsstudiet, men studiet gir i tillegg ei fordjupning spesielt retta mot elektrobransjen. Dette er kjenneteikna ved emne som Elektriske maskiner og Energiproduksjon og -distribusjon. I tillegg vil studiet ha valbare emne frå fagområda høgspenninganlegg, skipselektriske anlegg og elektrodokumentasjon.

Etter fullført utdanning er du kvalifisert til å jobbe med alle typar energiproduksjon. Du blir i stand til å prosjektere elektriske og elektroniske system, du kan jobbe som konsulent og elektroentreprenør og kan føre tilsyn med elektriske anlegg. Arbeid offshore er like aktuelt som arbeid på land. Elektrostudiet gir ei utdanning som dekker næringslivet sitt behov for elektrorelatert kompetanse, retta både mot energileverandørane og mot installasjonsbransjen.

Opptak

For nærmere opplysninger om opptakskrav og rangering på studier ved Høgskolen i Ålesund vises det til :

http://www.hials.no/nor/hials/utdanning/soeknad_og_opptak/samordna_opptak

Studiets hensikt og overordnede mål

Studiet vil ha fokus på miljøvenleg energiproduksjon og gje ei brei oversikt over utviklinga på energiområdet. Elektrisk energi er heilt avgjerande for at eit moderne samfunn skal fungere, og det er eit stadig større fokus på fornybar energi. I moderne skipsbygging er det meste av utstyret dreve med elektrisk energi, frå framdriftsmaskineri til kraner og vinsjer. Ein bachelorgrad i elkraftsystemer gir spennande jobbmulegheiter i ein bransje som har stort behov for kompetanse.

Studiet har eit omfattande samarbeid med relevant arbeidsliv gjennom utvikling og drift av studiet. Som student vil du møte praksisfeltet gjennom  t.d. bacheloroppgave i samarbeid med offentleg og privat næringsliv, gjesteførelesingar, og 10 studiepoeng praksis som valemne.

Studiets innhold og oppbygging

Studiet følgjer Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning og forskrift om ny rammeplan for ingeniørutdanning, merknader til forskriften fastsatt av Kunnskapsdepartementet 03.02.2011.

Normert studietid er 3 år (180 studiepoeng) og kvart år er delt i to semester (á 30 studiepoeng).

Studiet legg vekt på å få til eit fruktbart samarbeid med industribedrifter gjennom prosjektoppgåver og bedriftsbesøk. Det er også muleg å ta 10 studiepoeng styrt praksis i ei bedrift som valemne i 5. semester.

I første studieår ligg grunnleggjande emne i matematikk, fysikk og kjemi, elektronikk, mikrokontrollere og programmering. Ein har og eit emne i introduksjon til ingeniørfaget.
I det andre studieåret er det fokus på emne som kjenneteiknar fagområdet, slik som måleteknikk, industrielle styringar, reguleringsteknikk, elektriske maskiner og energiproduksjon og -distribusjon. I tillegg er det supplerande emne i matematikk og statistikk.
I tredje studieår blir det undervist systemorienterte fag der ein set teknologien inn i ei organisatorisk ramme. Femte semester er reservert for valfrie emne. To av desse emna skal gje spesialiseringa/fordjupinga i studiet. Det tredje valfrie emnet kan studentene hente frå heile fagområdet, blant anna eit 10 studiepoeng tilrettelagt praksisprosjekt i ei bedrift. Det blir lagt til rette for at 5. semester alternatvt skal kunne gjennomførast ved ein annan høgskole/universitet. I 6. semester avsluttast studiet med ei bacheloroppgåve på 20 studiepoeng som normalt blir utført i tilknytning til arbeidslivet, kombinert med emnet Prosjektplanlegging og entreprenørskap.

Arbeids- og undervisningsform

Studiet legg opp til ein sjølvstendig arbeidsform med laboratorieoppgåver og øvinger. Det vil gjennom studiet bli gitt større oppgåver/prosjekt som skal løysast i grupper. Det blir lagt til rette for at studentane skal kunne utvikle individuelle ferdigheiter, spesielt gjennom dei valfrie emna.

Undervisningsformene vekslar mellom forelesningar, tilrettelagte øvinger og prosjektoppgåver. Det blir nytta både individuelle oppgåver og gruppeoppgåver. Laboratoriearbeid er ei viktig støtte for undervisninga i dei tekniske emna. Undervisningsformen for det enkelte emne finns i emnebeskrivelsen. Datateknisk programvare inngår som ein naturlig del av dei fleste emna i studiet. Bacheloroppgåvene blir utført i eit nært og godt samrabeid med næringslivet.

Studiet har kvalitetssikring på fleire nivå. Eit utval av emna vil ha midtsemesterevaluering med justering av undervisninga etter samråd med studentane. Studieevaluering blir utføre årleg saman med avgangsstudentane der ein tar ein gjennomgang av heile studiet. Studiets relevans vurderast frå tilbakemeldingar på bacheloroppgåver og praksisprosjekt som er utført i arbeidsslivet og på grunnlag av samarbeid med industrien.
Studiet er forskningsbasert ved at forelesarane deltar i forsknings- og utviklingsoppdrag, og at og studentene i nokon grad blir involvert i slike oppgåver. Dette gir ein kvalitetssikring som ivaretar emna sin relevans og metodegrunnlag.

Læringsutbytte - Kunnskap

  • Kandidaten har brei kunnskap som gir eit heilskapleg systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordjupning i elektrofaget. Kandidaten har kunnskap om elektriske og magnetiske felt, brei kunnskap om elektriske komponentar, kretsar og system.
  • Kandidaten har grunnleggjande kunnskaper i matematikk, naturvitenskap - herunder elektromagnetisme - og relevante samfunns- og økonomifag og om korleis desse kan integrerast i elektrofagleg problemløysing.
  • Kandidaten har kunnskap om teknologien sin historie og utvikling med vekt på elektroteknologi, ingeniøren si rolle i samfunnet og konsekvensar av utvikling og bruk av teknologi.
  • Kandidaten kjenner til forskings- og utviklingsarbeid innanfor eige fagområde, samt relevante metodar og arbeidsmåtar innanfor elektrofaget.
  • Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innanfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljø og praksis.
  • Kandidaten har grunnleggende kunnskap om instrumentering og styresystemer, i tillegg til elektriske maskiner og anlegg. Kandidaten har kunnskap om elektrodokumentasjon.

Læringsutbytte - Ferdigheter

  • Kandidaten kan bruke kunnskap og relevante resultat frå forskings- og utviklingsarbeid for å løyse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillingar innanfor elektrofaget og begrunne sine val.
  • Kandidaten har ingeniørfagleg digital kompetanse, kan arbeide i relevante laboratorier og behersker målemetodar, feilsøkingsmetodikk, bruk av relevante instrumenter og programvare, som grunnlag for målretta og innovativt arbeid.
  • Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre ingeniørfaglege prosjekt, arbeidsoppgåver, forsøk og eksperiment både sjølvstendig og i team.
  • Kandidaten kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser ei problemstilling.
  • Kandidaten kan bidra til nytenking, innovasjon og entreprenørskap gjennom å delta i utvikling, kvalitetssikring og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkt, system og løysingar.
  • Kandidaten kan planlegge, implementere og dokumentere elektriske system og anlegg. Kandidaten behersker konstruksjon og instrumentering av reguleringstekniske sløyfer.

Læringsutbytte - Generell kompetanse

  • Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvensar av produkt og løysingar innanfor sitt fagområde og kan sette desse i eit etisk perspektiv og eit livsløpsperspektiv.
  • Kandidaten kan formidle elektrofagleg kunnskap til ulike målgrupper både skriftleg og muntleg på norsk og engelsk og kan bidra til å synleggjere elektroteknologien sin betydning og konsekvensar.
  • Kandidaten kan reflektere over eigen fagleg utøvelse, også i team og i ein tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse eigen fagleg utøvelse til ein aktuell arbeidssituasjon.
  • Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglege diskusjonar innanfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringar med andre.
  • Kandidaten har generell prosess- og teknologiforståing og kan se mulegheiter og bidra til ny bruk av elektrofaget.

Tekniske forutsetninger

Det blir forutsett at studentane har tilgang til bærbar datamaskin, fordi dette er eit nødvendig arbeidsverktøy.

Studiet baserer seg på at ingeniørstudentane får praktisk opplæring i aktuelt ingeniørarbeid. Studiet disponerer derfor moderne laboratoriefasiliteter for best muleg å kunne dekke studiets behov.

Internasjonalisering

Studiet har gode forbindelsar til fleire universitet/høgskolar, både i Norge og internasjonalt. Det vil bli lagt til rette for at studentane våre skal kunne følgje femte semester ved eit av desse universiteta/høgskolane med enklast muleg overgang og fagleg tilpassing. Aktuelle universitet i utlandet er i Tallinn, Krakow, Gent og Ålborg.

Godkjent

01.04.2012

Godkjent av

Webjørn Rekdalsbakken MSc, Programansvarlig for Automatiseringsteknikk

Rammeplan

Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning og forskrift om ny rammeplan for ingeniørutdanning av 3. februar 2011

Revidert av

Webjørn Rekdalsbakken MSc, Programansvarlig for Automatiseringsteknikk

Y-veien

Studenter som følger y-veien (yrkesfaglig vei til Bachelor i ingeniørfag) gjennomfører emnene i nedenforstående (øverste) matrise som tillegg.
Matematikk Y1 og Matematikk Y2 gjennomføres i løpet av sommeren før studiestart, Fysikk i høstsemesteret første studieår og Norsk prosjekt i vårsemesteret første studieår.

Emnematrise for Y-veien

Omfang pr. semester
Emnekode Emnets navn Omfang O/V S1(H) S2(V)
YV100612 Matematikk Y 20,00 O 20
YV100312 Fysikk 5,00 O 5
YV100412 Norsk prosjekt 5,00 O 5
Sum 25 5

TRES

Studenter som følger TRES (tresemetsterordning til Bachelor i ingeniørfag) gjennomfører emnene i nedenforstående (øverste) matrise som tillegg (ikke studiepoenggivende emner).
Matematikk 1 og Matematikk 2 gjennomføres i løpet av sommeren før studiestart, Fysikk i høstsemesteret første studieår.

Emnematrise TRES

Omfang pr. semester
Emnekode Emnets navn Omfang O/V S1(H) S2(V)
TRES0312 Fysikk 0,00 O
TRES0412 Matematikk 0,00 O
Sum 0 0

Studieløp for alle søkergrupper

For søkere med bakgrunn i forkurs eller almennfag gjelder nedenforstående studieløp (3 år).
Studieløpet er også fortsettelsen for søkere til y-vei eller TRES.
For y-vei gjelder følgende: Matematikk Y1 og Matematikk Y2 må være bestått for å kunne fortsette studiet.
For TRES gjelder følgende: Matematikk 1 og Matematikk 2 må være bestått for å kunne fortsette studiet.

1.år. Elkraftsystemer

Omfang pr. semester
Emnekode Emnets navn Omfang O/V S1(H) S2(V)
IF100614 Introduksjon til ingeniørfaget 10,00 O 10
IE100212 Mikrokontrollere 10,00 O 10
IR102512 Matematikk 1 10,00 O 10
IE100112 Elektronikk 10,00 O 10
IR102412 Fysikk og kjemi 10,00 O 10
ID101912 Objektorientert programmering 10,00 O 10
Sum 30 30

2.år. Elkraftsystemer

Omfang pr. semester
Emnekode Emnets navn Omfang O/V S1(H) S2(V)
IR201612 Matematikk 2A 10,00 O 10
IE203512 Industrielle styresystemer 10,00 O 10
IE203814 Elektriske maskiner og kraftelektronikk 10,00 O 10
IE203312 Måleteknikk med statistikk 10,00 O 10
IE203612 Reguleringsteknikk 10,00 O 10
IE100315 Grunnlag i elektrisk energiforsyning 10,00 O 10
Sum 30 30

3.år. Elkraftsystemer

Omfang pr. semester
Emnekode Emnets navn Omfang O/V S1(H) S2(V)
Emnegruppe Elektro
IE303914 Høgspenningsanlegg 10,00 V 10
IE304114 Skipselektriske anlegg 10,00 V 10
IE203915 Elektriske kraftsystemer 10,00 V 10
Andre valgbare emner
IE303412 Kybernetikk 10,00 V 10
IP304812 Innføring i Mekatronikk 10,00 V 10
IP304912 Entreprenørskap og innovasjon 10,00 V 10
IR301312 Matematikk 3 10,00 V 10
IB303712 Studiepoenggivende praksis 10,00 V 10
6. semester, obligatoriske emner
IE303612 Bacheloroppgave 20,00 O 20
IF300114 Ingeniørfaglig systemteknikk og systemutvikling 10,00 O 10
Sum 30 30

Valgfag Elkraftsystemer.

Studenten skal velge en emnegruppe på 30 stp i 5. semester. Minimum 20 stp må velges fra fordyningsemner i elkraftsystemer. 10 stp kan velges blant øvrige valgbare emner.