Bachelor i bioingeniørfag - kull 2014

Studiets navn
Bachelor i bioingeniørfag - kull 2014
Kull
2014
Heltid/deltid
Heltid/Full time
Studiets lengde
6 semester
Omfang (studiepoeng)
180
Studiets nivå
Lavere grad/first degree
Formell grad
Bachelor i bioingeniørfag. Offentlig godkjenning som bioingeniør.
Opptakskrav
BIOI

Innledning

Fagplanen er hjemlet i Rammeplan for bioingeniørutdanning av 1.juli 2004, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet. Studiet kvalifiserer til autorisajon som bioingeniør i henhold til Lov om helsepersonell m.v. av 2. juli 1999, § 48.

En sentral oppgave for bioingeniører i medisinske laboratorier er innsamling, bearbeiding, analysering og vurdering av prøvemateriale fra pasienter. Bioingeniøren er ansvarlig for å utgi pålitelige analyseresultater. Analyseresultatene brukes i diagnostisering og behandling av pasienter. Bioingeniørens arbeid er viktig for diagnostikk, prognose, kontroll, effektive behandling og som ledd i forebyggende helsearbeid. Store deler av studiet er praksis, både ved høgskolens laboratorier og sykehuslaboratorier. Bioingeniøryrket er et helsefaglig yrke og skal utøves i tråd med de vedtatte yrkesetiske retningslinjene.

Etter endt studium skal bioingeniørstudenter ved Høgskolen i Ålesund ha opparbeidet kunnskaper, holdninger og ferdigheter som gjør de er i stand til å arbeide innen ulike medisinske laboratorier. Studentene skal også kunne følge opp og påvirke utviklingen i bioingeniørfaget i tråd med samfunnets krav til bioingeniørfaglige tjenester. Studiet kvalifiserer også for arbeid utenfor helsevesenet.

Studiets hensikt og overordnede mål

Formålet med bioingeniørutdanningen er å utdanne ansvarsbesvisste og reflekterte bioingeniører som er kvalifisert for bioingeniørfaglig arbeid i alle typer medisinske laboratorier.

Bioingeniørens arbeid utgjør et viktig ledd i forebygging, screening, diagnostisering, behandling og oppfølging av sykdom. Bioingeniørens teknologiske og metodiske kompetanse gjør dem også kvalifisert til oppgaver innenfor andre typer laboratorier og industriell virksomhet. Sentralt i utøvelsen av yrket er innsamling, bearbeiding og analyse av humanbiologisk prøvemateriale. I yrkesutøvelsen integreres medisinske, tekniske og metodiske kunnskaper og ferdigheter. Det analytiske arbeidet bioingeniøren utfører henger nøye sammen med medisinsk forståelse.

Fullført studium kvalifiserer til graden bachelor i bioingeniørfag og gir grunnlag for å søke om autorisasjon som bioingeniør i henhold til Lov om helsepersonell.

Studiets innhold og oppbygging

Studiets 180 studiepoeng er fordelt på 3 hovedemner:

Naturvitenskaplige emner 75 studiepoeng

  • Generell og analytisk kjemi
  • Statistikk, matematikk
  • Fysikk m/instrumentering og måleteknikk
  • Organisk kjemi, biokjemi
  • Cellebiologi m/genetikk og molekylærbiologi
  • Anatomi, fysiologi og patologi

De naturvitenskapelige emner gir en grunnleggende innføring i realfag, humanbiologiske fag og grunnleggende laboratoriearbeid. Det inngår praksisstudier i de fleste fag.

Samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner 15 studiepoeng

  • Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning
  • Yrkesetikk
  • Vitenskapsteori og forskningsmetode

Gjennom studiet av disse emnene skal studenten lære å bearbeide problemstillinger på en vitenskapelig måte, og utvikle evne til etisk refleksjon, kommunikasjon og samarbeid.

Medisinske laboratorieemner 90 studiepoeng

  • Medisinsk laboratorieteknologi
  • Laboratoriemedisin
  • Kvalitetsutvikling og internkontroll

Disse emner danner grunnlaget for bioingeniørfaglig yrkesutøvelse i medisinske laboratorier. Fagene inneholder sentrale temaer innen de medisinske laboratoriespesialiteter som medisinsk biokjemi, hematologi, klinisk farmakologi, nukleærmedisin, genetikk, immunologi og transfusjonsmedisin, mikrobiologi og patologi.

Bioingeniørstudiet har en praksisdel som utgjør 60 studiepoeng, herav 20 studiepoeng ekstern praksis i medisinske laboratorier.

Arbeids- og undervisningsform

Det kreves aktiv deltakelse gjennom hele studiet. Studiet stiller krav til egen aktivitet og selvstendighet og det forutsetter studieinnsats som tilsvarer full arbeidsuke. For å få trening i samarbeid og samspill med andre kreves det at studentene arbeider i grupper. Arbeidsformer i studiet er praktisk laboratoriearbeid, forelesninger, gruppearbeid, prosjektoppgaver, mapper og eksterne praksis studier.

Læringsutbytte - Kunnskap

Etter fullført utdanning skal bioingeniørene

  • Ha tilstrekkelig kunnskap om metoders muligheter, begrensninger og feilkilder.
  • Kunne foreta vurderinger basert på anvendelse av både praktisk og teoretisk kunnskaper
  • Ha utviklet evne til etisk refleksjon og kritisk holdninger i forhold til eget arbeid og yrkesgruppens oppgave og ansvarsområde.
  • Ha utviklet evne til samarbeid med pasienter, kollegaer og andre yrkesgrupper.
  • Ha tilegnet seg forståelse av laboratoriemedisinens plass i helsevesenet.

Læringsutbytte - Ferdigheter

Etter fullført utdanning skal bioingeniørene

  • Kunne forstå og anvende den metodikk og apparatur som benyttes i medisinske laboratorier
  • Ha tilegnet seg medisinsk, metodologisk og teknisk kunnskap, slik at de er i stand til å vurdere analyseresultaters pålitlighet.
  • kunne utføre sine oppgaver på en selvstendig og reflektert måte.
  • Kunne forstå og anvende den metodikk og apparatur som benyttes i medisinske laboratorier
  • Kunne utføre kvalitetsikring, kvlitetskontroll og kvalitetsutvikling.
  • Ha tilegnet seg medisinsk, metodologisk og teknisk kunnskap, slik at de er i stand til å vurdere analyseresultaters pålitlighet.
  • Kunne møte pasienten med medfølelse og respekt og ivareta dem i prøvetakingssituasjonen

Læringsutbytte - Generell kompetanse

Etter fullført utdanning skal bioingeniørene

  • Møte pasienten med empati og respekt og skal ha god evne til kommunikasjon og samhandling med pasienter, kollegaer og andre yrkesgrupper.
  • Inneha nødvendig kompetanse for kontinuerlig oppdatering av kunnskap.
  • Være i stand til å ta ansvar for intern opplæring innenfor sine fagområder.
  • Ha mulighet til å søke om offentlig autorisasjon som helsepersonell

Tekniske forutsetninger

Ingen

Internasjonalisering

Bioingeniørutdanningen tilbyr sine studenter å ta deler av studiet ved en institusjon i utlandet. Det er lagt til rette for studentutveksling i inntil 1 semester. Utvekslingen er som oftest knyttet opp mot emner i 6. semester.

Høgskolen har blant annet avtaler med Universitetet i Ørebro, JCVU, Århus og Høgskolen i Gent i Belgia.

Rammeplan

Rammeplan for bioingeniørutdanning av 1. desember 2005, og forskrift til rammeplan for bioingeniørutdanning, kunngjort 08.12.2005

Revidert av

Anne Røsvik

1. år

Omfang pr. semester
Emnekode Emnets navn Omfang O/V S1(H) S2(V)
BI101714 Medisinsk laboratorieteknologi 12,50 O 5 7,5
BI102009 Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning 5,00 O 5
MK102108 Generell kjemi 10,00 O 10
BR100209 Matematikk og statistikk for kjemi og biologi 10,00 O 10
BI101814 Anatomi og fysiologi 7,50 O 7,5
MK101309 Organisk kjemi og Biokjemi 15,00 O 15
Sum 30 30

2. år

Omfang pr. semester
Emnekode Emnets navn Omfang O/V S1(H) S2(V)
BI202109 Yrkesetikk for bioingeniører 10,00 O 10
BI200115 Celle- og molekylærbiologi 10,00 O 10
MB322012 Anvendt bioinformatikk 5,00 O 5
BI201109 Instrumentell analyse 15,00 O 5 10
BI202512 Medisinsk mikrobiologi 5,00 O 5
BI221412 Immunologi 5,00 O 5
BI201605 Innføring i patologi 10,00 O 10
Sum 30 30

3. år

Omfang pr. semester
Emnekode Emnets navn Omfang O/V S1(H) S2(V)
BI301511 Laboratoriemedisin, Transfusjonsmedisin og mikrobiologi 15,00 O 15
BI302511 Laboratoriemedisin, medisinsk biokjemi og patologi 15,00 O 15
BI301205 Medisinsk laboratorieteknologi, ekstern praksis 15,00 O 15
BI301305 Bacheloroppgave 15,00 O 15
Sum 30 30