Bachelor i ingeniørfag, automatiseringsteknikk - Y-veien - kull 2009

Studiets navn
Bachelor i ingeniørfag, automatiseringsteknikk - Y-veien - kull 2009
Heltid/deltid
Heltid/Full time
Studiets lengde
3 år
Omfang (studiepoeng)
180
Studiets nivå
Grunnutdanning/first degree
Formell grad
Bachelor i ingeniørfag, automatiseringsteknikk

Innledning

Studiet har over en lang periode blitt utviklet i samarbeide med en innovativ og eksportrettet industri på Nordvestlandet. Det tilbyr en solid teoretisk og praktisk utdanning for personer som ønsker å utvikle og vedlikeholde alle typer styringssystemer. Studiet gir jobbmuligheter innenfor instrumentering og industriell produktutvikling, reguleringssystemer i skip, energiforsyning, fiskeoppdrett, m.m. Dessuten arbeid med material- og produksjonsstyring og miljø, helse og sikkerhet.

Studiet gir en bred innføring i fagområdene instrumentering, kybernetikk og kunstig intelligens. Kybernetikken har utviklet seg til å bli et generelt verktøy til modellering og styring av teknologiske prosesser og industriell produksjon, men etterhvert også for biologiske og økonomiske systemer. Kunstig intelligens representerer neste generesjon styringssystemer med evne til å lære og ta egne beslutninger. Sentrale fag i studiet er kybernetikk, simulering, instrumenteringsteknikk, sanntids datateknnikk og intelligente systemer.

Dette studiet gir en utdanning som ligger i fremste rekke i forhold til teknologi og metoder i IKT-samfunnet, og er en inngangsport til mange ulike yrker.

Læringsutbytte

Studiet skal gi studenten kunnskap om:

  • Grunnleggende elektronikk og måleteknikk.
  • Kybernetisk teori og metodegrunnlag tilsvarende dagens status i faget.
  • Metoder og teknikker i Kunstig intelligens.
  • Objektorientert programmering inklusivt sanntidsprogrammering.

Studenten skal ha ferdigheter i:

  • Konstruksjon og instrumentering av reguleringstekniske sløyfer.
  • Modellering og simulering av dynamiske prosesser.
  • Bruk av dataverktøy og programmering av ulike typer datamaskiner.

Studenten skal ha kompetanse i:

  • Planlegging, vurdering og implementasjon av reguleringstekniske systemer.
  • Industriell prosess- og teknologiforståelse.
  • Å forstå og vurdere de etiske sider i tilknytning til innføring av automatiserte systemer, og reflektere over utvikling og anvendelser av teknologien.

Opptakskrav og rangering

Opptak til Y-veien krever yrkesfaglig utdanning og relevant fagbrev.
Søkere må normalt ha fagbrev fra yrkesfaglig videregående skole etter Reform 94. For søkere med fagbrev før Reform 94 eller utenlandsk fagbrev, vil det bli foretatt individuell vurdering av realkompetanse.

Studiets innhold og oppbygging

Studiet følger gjeldende rammeplan for ingeniørutdanning i Automatiseringsteknikk.
Normert studietid er 3 år (180 studiepoeng) og hvert år er delt i to semester (a 30 studiepoeng).

Studiet er rettet mot og tilpasset utviklingen innenfor den moderne teknologidrevne industrien. Det blir lagt vekt på å få til et fruktbart sammarbeid med industribedrifter gjennom prosjektoppgaver og bedriftsbesøk. Det er også mulighet for å ta en del av siste studieår som styrt praksis i en bedrift.

Første studieår har grunnleggende fellesfag i elektronikk, fysikk, matematikk, programmering og instrumenteringsteknikk.
Det andre studieåret har fokus på konstruksjonsfag som kybernetikk, mekatronikk, signalbehandling og industrielle styringer.
I det tredje studieåret legges systemorienterte fag der en setter teknologien inn i en organisatorisk ramme. Hovedfagene her er sanntidsprogrammering, kybernetikk og intelligente systemer. Det er gitt rom for at 10 studiepoeng kan tas som et tilrettelagt praksisprosjekt i en bedrift. Studiet avsluttes med et hovedprosjekt som normalt utføres i tilknytning til arbeidslivet.

Kvalitetssikring av fag og studie:
Studiet har kvalitetssikring på flere nivå. Alle fag har en midtsemester-evaluering med justering av undervisningen etter samråd med studentene. Studieevaluering utføres årlig sammen med avgangsstudentene der man foretar en gjennomgang av hele studiet. Studiets relevans vurderes fra resultatet av de hovedoppgavene som er utført i bedrifter og på grunnlag av tilbakemeldinger fra industrien.
Studiet er forskningsbasert ved at foreleserne deltar i forsknings- og utviklingsoppdrag, og at også studentene i noen grad blir involvert i slike oppgaver. Dette er en type kvalitetssikring som ivaretar relevans og metode.

Pedagogiske metoder
Undervisningsformene veksler mellom forelesninger, tilrettelagte øvinger og prosjektoppgaver. Det benyttes både individuelle oppgaver og gruppeoppgaver. Laboratoriearbeid er en viktig støtte for undervisningen i de tekniske fagene. Undervisningsformen for det enkelte fag finnes i fagbeskrivelsen. Datateknisk programvare inngår som en naturlig del av de fleste fagene i studiet. I noen fag bruker studentene ferdig programvare, mens i andre fag utvikler studenten sine egne programmer.

Det blir lagt opp til større oppgaver/prosjekt som løses i grupper, og vi legger vekt på samarbeid med lokal industri gjennom realistiske prosjektoppgaver. Det stimuleres her samtidig til at studentene skal kunne utvikle individuelle ferdigheter etter eget ønske.

Vurderingsform:
Utdanningen praktiserer vurderingsformer tilpasset fagenes egenart. De mest vanlige vurderingsformene er skriftlig eksamen, mappeevaluering, muntlig eksamen og vurdering av prosjektoppgaver.

Tekniske forutsetninger

Vi forutsetter at studentene har tilgang til bærbar PC, da dette er vårt viktigste arbeidsredskap.

Internasjonalisering

Fagmiljøet ved utdanningen har et internasjonalt nettverk. Det mottas studenter fra utenlandske universiteter, og det er lagt til rette for at våre studenter skal kunne gjennomføre ett semester i utlandet i tredje studieår. Mest aktuelt er Budapest Polytechnic University.

Godkjent

01.09.2008

Godkjent av

NOKUT

Etter rammeplan

Nasjonal rammeplan for ingeniørutdanning

Revidert av

Webjørn Rekdalsbakken, MSc

Sommersemester

Omfang pr. semester
Emnekode Emnets navn Omfang O/V S1(H) S2(V)
YV100106 Matematikk Y1 10,00 O 10
Sum 10 0

1.år Y-veien Automatiseringsteknikk

Omfang pr. semester
Emnekode Emnets navn Omfang O/V S1(H) S2(V)
YV100206 Matematikk Y2 10,00 O 10
YV100306 Fysikk 5,00 O 5
ID101705 Objektorientert programmering - Introduksjon 10,00 O 10
IR102407 Matematikk A 5,00 O 5
YV100409 Norsk prosjekt 5,00 O 5
IR102507 Matematikk B 10,00 O 10
ID101805 Objektorientert programmering - Datastrukturer og Algoritmer 5,00 O 5
IE202908 Elektronikk 2 5,00 O 5
Sum 30 25

2.året Y-veien Automatiseringsteknikk

Omfang pr. semester
Emnekode Emnets navn Omfang O/V S1(H) S2(V)
IE203008 Industrielle styresystemer 10,00 O 10
IR102305 Fysikk A 5,00 O 5
IE202508 Industriell kybernetikk 10,00 O 5 5
IR201505 Kjemi og miljø - ingeniør 10,00 O 10
IR201405 Matematikk C 5,00 O 5
IR201205 Statistikk for ingeniører 5,00 O 5
IE202205 Signalbehandling 10,00 V 10
IE203110 Diskret reguleringsteknikk 5,00 V 5
IE202707 Mikroroboter 5,00 V 5
Sum 35 30

3.året Y-veien Automatiseringsteknikk

Omfang pr. semester
Emnekode Emnets navn Omfang O/V S1(H) S2(V)
IE303209 Bildeanalyse 5,00 V 5
ID302906 Prosjektering 5,00 O 5
IR201505 Kjemi og miljø - ingeniør 10,00 O 10
IE302909 Sanntids datateknikk 10,00 O 10
IE303009 Kybernetikk 10,00 O 10
IS200105 Økonomi for ingeniører 5,00 O 5
IE303109 Intelligente systemer 10,00 V 10
ID303006 Hovedprosjekt 15,00 O 15
Sum 40 30

Studenten kan bytte ut 10 studiepoeng i 2. og 3. studieår med valgbare fag av tilsvarende omfang:

Omfang pr. semester
Emnekode Emnets navn Omfang O/V S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V)
ID202406 Grafisk databehandling - Introduksjon 10,00 V 10 10
IR301207 Matematikk D/4 10,00 V 10 10
ID303808 Praksisprosjekt 10,00 V 10
ID202205 Objektorientert programmering - Nettverksapplikasjoner 5,00 V 5
Sum 0 0 0 20 5 30